Arbeiderpartiet

Fra Norsk politikk
Beskrivelse fra Wikipedia:
Arbeiderpartiet (Ap eller A), tidligere Det norske Arbeiderparti (DNA), er et norsk sosialdemokratisk politisk parti. Arbeiderpartiet er det største partiet i Norge, målt i antall medlemmer og oppslutning ved stortingsvalget i 2017. Partiets leder er Jonas Gahr Støre, nestledere er Hadia Tajik og Bjørnar Skjæran, mens Kjersti Stenseng er partisekretær.

Partiet ble stiftet i Arendal i 1887. Partiets ideologi som et reformorientert og sosialdemokratisk parti ble videre formet gjennom to splittelser i mellomkrigstiden. Partiet vant regjeringsmakt for første gang i 1935. Arbeiderpartiet har vært i regjering i stordelen av etterkrigstiden, fra 1935 til 1965 og med en del større avbrekk siden 1971.

Partiets program legger vekt på økte velferdsordninger og sosiale rettigheter, og fremmer en blandingsøkonomi. Partiet har tett samarbeid med LO.

Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) er partiets ungdomsorganisasjon.
https://no.wikipedia.org/wiki/Arbeiderpartiet

Partiets partiprogram kan leses på https://www.arbeiderpartiet.no/om/program/

Politikere[rediger | rediger kilde]

Liste over politikere på Storinget 2021-2025.

Nasjonale politikere[rediger | rediger kilde]

Jonas Gahr Støre

Hadia Tajik

Bjørnar Skjæran

Lokale politikere[rediger | rediger kilde]

Raymond Johansen

Jan Bøhler

Temaer[rediger | rediger kilde]

Overvåking[rediger | rediger kilde]

Datalagringsdirektivet[rediger | rediger kilde]

Datalagringsdirektivet, DLD, er et EU-direktiv (direktiv 2006/24/EF) som pålegger tele- og internettilbydere å lagre trafikkdata, lokaliseringsdata og abonnementsdata i forbindelse med telefoni, mobiltelefoni, bredbåndstelefoni, e-post og internett-tilgang. De lagrede dataene omfatter opplysninger om hvem som kommuniserte med hvem, når kommunikasjonen fant sted, hvor de kommuniserende befant seg og hvilken kommunikasjonsform som ble benyttet.
Beskrivelse fra Store Norske Leksikon.[1]

Da direktivet ble behandlet i Norge i 2010-2011 skapte det stor debatt og mye motstand. Med god grunn I 2014 ble direktivet kjent ugyldig av EU-domstolen fordi det brøt med grunnleggende rettigheter og krenket retten til privatliv.

Arbeiderpartiet stemte for Datalagringsdirektivet, og sikret flertall for det sammen med Høyre, selv om alle andre partier stemte mot.

Digitalt Grenseforsvar[rediger | rediger kilde]

Ny e-tjenestelov / Tilrettelagt innhenting[rediger | rediger kilde]

Klima og natur[rediger | rediger kilde]

Innvandring[rediger | rediger kilde]

Velferd[rediger | rediger kilde]

Skatt[rediger | rediger kilde]

Skole og utdanning[rediger | rediger kilde]

Informasjonskapsler hjelper oss å levere. Ved å bruke tjenesten vår godtar du vår bruk av informasjonskapsler.